Standup performance in private plastic and borrowed scenography.

Førsteutkast til manus for Chat Noir 20/9/2017 (ikke brukt, men gjenbrukt)

AKT 1 – PLAST

LYS: Vanlig salslys + bordlamper.

Sceneteppet OPP.

LYS: Salslys + bordlamper + teknisk scenelys.

På scenen: En blå plastklump av blå plastposer (inni er jeg).

Einar sitter under ’taket’, innerst til høyre på scenen. (Han har en dress i samme farge som tapetet?). En liten lampe lyser på noter og tangenter. Ansiktet er ikke synlig.

Hazel står bak sideteppet til venstre.

LYS: Et lite lys siver ut fra klumpen.

– Hei, jeg (mumling). Ja ja, jeg holder på, Einar, er du der? Ja da, jeg er klar altså, det er bare det at det er noe kliss... Jeg må bare flytte litt på. Hva står det på posen? Åj, 2015, ja, åj, nei da så, da er det ikke så rart. Jeg kan kanskje, vent litt, jeg kan bare bytte ut... Flytte litt på... Skyve den litt i utkanten. Åj, raser det? Einar, kan ikke du si til Hazel at. (hvisker) Hazel, ser det ok ut? Jeg måtte bare flytte litt på, det stinker så jævlig. Lukter det ut i salen? Shit, (lukter) kanskje fisk?, – kan jo være hva som helst, – har ikke vaska det godt nok da. Jeg bare skyver den posen litt bort. Sååååån. Så bytter jeg den med en annen, slik at formen holder seg? Å nå fikk jeg noe i nesa. Vent vent vent vent vent vent! Herregud da.

– Denne kanskje? Ja det er bra, det blir bra. Jaa, det er det. Den er kanskje litt nyere, hva står det? 2016? (sniffer, lukter) Jula 2016. (tullete) Er det en eim av pinnekjøtt? (lukter) Denne da? Nei da, men det går greit. Det går greit. Jeg sitter greit også nå, hvis det ser bra ut? Hazel. Ser det bra ut?

HAZEL stikker hodet ut, eventuelt en lang stang, dytter litt på en pose, hvisker noe.

– Joda, jeg sitter på en pose med poser, bæreposer. Herregud, det er utrolig, har prøvd å bruke kurv og stoff og sånn, men. ..... Einar? Er lyset på?

EINAR

(hvisker noe, – vi kan ikke høre hva han sier)

– Hva, lukter det ute i salen? Det kan jo ligge igjen noe etter at vi åpna forleden, for å se på,

– eller nei, unnskyld, de har jo vaska her til premiere, de er skikkelige her på Chat Noir, det er et ordentlig fint og ærverdig teater. Det kommer sikkert herfra, fra meg.

– Så det må nesten bare være sånn det da. Eller jeg kan jo prøve å flytte alt fra 2015 nærmere midten, og skyve de siste fra i år ytterst? Men da vet jeg jo ikke helt om... (hoster, lukter).

– (Hvisker) Skal vi begynne? Har alle satt seg? Skal de ikke bestille drikke, vet de ikke at de kan bestille drikke ved bordene? Herregud, de er ikke vant til det disse folka her, kan jo ikke drikke ved bordene på Black Box – og andre bokser. Eller kanskje det er bedre hvis... Hazel? Hazel, kan du...? Eh, unnskyld, men, åja, det er muligens noen i baren oppe? Nei, er det ikke, er alle her allerede? Åj. Da må vi begynne da. Jeg skal bare skyve unna denne. Å, herregud, nå kom det en eim av, hva er det for noe? Gud, det lukter..., kjenner dere det, det lukter ... (tilgjort) Å, jeg dåner. Vent litt, vent litt, bare litt til, jeg skal bare flytte litt på den, åh herregud august 2016, det er hundedagene, – råtten måneden. Shit. (tilgjort) Uæh. Uøh.

Plastklumpen er urolig.

– (skriker) Hva var det? Det kom noe ut av den! Den rørte på seg! Det var noe. Shit, unnskyld, nå snakker jeg veldig høyt (Hvisker) Einar, Einar, Hazel, ser dere noe på scenen, kom det noe ut av meg? Å nei nei nei nei nei nei nei. (puster og kaver)

– Hva, må vi begynne? Har alle satt seg? Men har de bestilt drikke? De må ha drikke. De må drikke. Jeg mener, de må jo ikke absolutt drikke. Burde ikke drikke så mye. Men altså, de som vil, må jo bestille noe å drikke. Vi må legge igjen litt penger. Drukne våre sorger. Han som går rundt, han veldig pene, eller hun kule, hva heter hun igjen. ..... – har alle fått bestilt? Nøtter? Okey? Champagne. I just say champagne.

– Ja, men da tror jeg det går bra nå. Jeg tror det går bra altså, det er ikke noe mer som rører på seg inni her. Tror jeg... venner meg til....

LYS: Lyset inni klumpen blir borte.

– Hvor ble det av lyset? Jeg trenger jo lyset inni her, jeg trenger det til å lese. Jeg kan ikke lære alt dette utenat. Jeg er ikke ung lenger, er helt teflon, og ikke har jeg gått og lært å.... Dessuten er det umulig. Det var jo ferdig i går. (mumler) burde ikke si det høyt, men sånn er det.

– Nei, jeg trenger lyset, kjære deg lysmann, husker du hva vi avtalte? Jeg vet at det ser litt, ...uryddig ut, men jeg er profesjonell, og jeg må kunne forvente... og dere skulle bare sett hvordan det ser ut andre steder, hvor mye søppel det er, mye værre. Herregud, har dere tenkt på det der oppe i teknikerbua. Til sammenligning...

– Uff, hva er det jeg sier, beklager, beklager virkelig, jeg er litt nervøs, og vi har jo nesten ikke øvd. (med pen stemme) Kjære teknikere, er alt i orden der oppe? Er vi klare? Jeg er klar jeg altså, to minutter, jeg skal bare...

– Det er et eller annet her..., jeg blir svimmel. (tilgjort) Å, jeg trår jeg dåner.

(puster dypt gjennom nesa et par ganger) Alvorlig guffent.

– Nå, nå mener jeg det, jeg er ferdig her nå, helt ok, jeg er klar, og det er så bra som det kan få blitt her inne. Så det går nok bra, jeg spyr sikkert ikke to ganger på samme dag. Jeg skal bare ha det lyset. (til meg selv) Husk, du er på et proft teater, bare slapp av. Bare slapp av.

– Da tar vi teppet!

Teppet NED.

LYS: Salslys og bordlamper av.

Teppet OPP.

LYS: En spot lyser (vakkert) på den blå klumpen.

LYD: Havet (ganske høyt og lenge).

Etterhvert begynner EINAR å spille et slags langsomt potpuri av gamle revyviser eller 20-tallsmusikk (ala Kollaps).Han spiller en stund.

– Einar, Einar, det er nok nå, spill en intro eller den der litt kjappere, og si det du skal si.

LYD: Havet AV

EINAR (Spiller en intro.)

Mine damer og herrer. Da ønsker jeg hjertelig velkommen til denne standup performancen, som altså spiller i kulissene til KOLLAPS I KULISSENE, og ærlig talt er ganske inspirert av, eller har faktisk stjælt ...

– skulle du si det?

EINAR

Kremt. Ta godt i mot den ganske godt kjente, – i visse miljøer, scene – og performancekunstneren Ingvild Holm og hennes grusomme katastrofeteater PLAST-iiiK!

(Applaus)

– Hjertelig takk, god kveld, god kveld. Før jeg starter må jeg bare si at jeg beklager lukta, og det kan som sagt hende – unnskyld Chat Noir, at det ligger igjen litt søppel under setene. Er det noen av dere som har sett noe? Kan dere ikke bare løfte på beina og se om det ligger noe der? Ja? Hvis dere finner noe, så... Hazel, kan ikke du hente en pose, – og det må være en resirkuleringsbar pose, og så tar du en runde og tar imot... Og hvis du bare bærer det utafor etterpå? Dere trenger ikke være redd for drinkene og nøttene deres, det er helt sikkert vaska på bordene, og på setene – vil jeg tro.

– Ja, jeg beklager, alt er flott og sånn, men det er jo ikke, – hva skal jeg si, førsteprioritet liksom. Men hallo, alle er veldig veldig greie, de har slått av på prisen og alt. Men det er søndag i dag, så det er ikke sikkert det er helt rengjort etter gårsdagen. Men jeg tror det er bra, og rent nok! Mye renere enn der ute – utenfor. Vi må jo venne oss, det er like greit å venne seg til lukta først som sist. Det er framtida det. Men hvis noen skulle bli kvalme eller sjuke på noe vis, så har Hazel poser i nærheten, – og da tror jeg vi bruker de grønne posene, de som er ment for matavfall, ikke sant Hazel?

Hazel holder fram, først en blå, og så en grønn resirkuleringspose.

– Flott, bra, da er vi klare dere. Så da starter vi vel? Er alle klare? Vi har sicknessbags og søppelposeHazel. Nei da, unnskyld Hazel, nå tulla jeg litt med deg, det er kjempeviktig det du... Og Einar, du må ikke fortsette å si sånt som vi ikke har avtalt på forhånd. Jeg sa vi kunne improvisere, men ikke med det.

– Sånn, nå er vi ikke nervøse lenger.

Lytter.

– Hazel, Hazel, hva slags lyd er det, er det noen som – allerede? Skynd deg å hente en pose. Nei, nei, nå bare later vi som ingenting dere. Nå må vi bare fortsette. Jeg ser det ikke, – og kommer ikke til å lukte det heller, ingenting trenger inn til meg vet dere, stank mot stank. Men dere må ikke sitte og lukte på sidemannen, for det er ikke så pent, det er ikke sidemannen som lukter, ­– det er jeg ganske sikker på.

– Vel, altså, jeg er denne, hva skal vi kalle det, – plastklumpen.

– Dere er jo smarte folk, så jeg trenger ikke egentlig å si det, men jeg er bare en milliarntedel av den egentlige klumpen, som er mye større og i mange flere fine farger og funksjoner, den er virkelig mye mye større, og mye mye værre. Men dette er min klump da. Det har blitt litt. Jeg trodde jeg skulle bli større, men uansett kunne jeg ikke ligge på kjøkkenet, det hadde blitt litt mye og ganske ekkelt, så jeg har ligget i kjelleren.

Pause, tenker.

– Kanskje det er derfor det kom noe ut av meg? Noe lite – med lang tynn hale? Hvis dere kan løfte litt på beina igjen kanskje? Så kan Hazel...

Hazel kommer fram med fangenett på lang stang.

– liste seg innpå, – ja og fange den, og så kan du bare slippe den ut utenfor? Ikke sant Hazel? Det går greit. No problem. Jeeezeees. Okey, da, da tar vi teppet som det heter. Som betyr at det er nå det egentlig begynner.

Teppet NED.

OVER HØYTALER (tekniker?)

Kjære publikum, velkommen til Chat Noir og kveldens premiere. Vi ber alle vennligst slå av mobiltelefonene og minner om at fotografering ikke er tillatt. Hvis noen skulle se et lite dyr eller litt søppel er det bare å si fra til Hazel. Serveringen er åpen under hele forestillingen. Og med det gir jeg ordet til kveldens hovedperson, – den himmel- og havblå plasten!

Ny applaus.

Teppet OPP.

LYD: Havet.

LYS: Scenelys som i KOLLAPS

Plastklumpen er som før.

– Det der skulle egentlig ha kommet før, det med teppet har vi jo gjort alt. Det kunne noen godt ha sagt fra om, – det blir jo veldig rart at det kommer nå, etter at jeg er ble introdusert som.... Men jeg er i gang.... og det at dere ikke kan ta bilder, det er ikke å nøye, dere kan godt ta bilder, ja da.

– Jeg skriver dagbok, og jeg har skrevet ned absolutt alt som fins her i klumpen, og jeg må advare, – det er personlig. Type en husmors bekjennelser. Nei, ikke husmor, ærlig talt. Mer som – en historie om en dame som bor med en mann – så godt hun kan (neida) og lever et alminnelig, – eller ualminnelig liv, – ja, en åpenhjertig og avslørende bekjennelse. Jeg bare begynner med begynnelsen.

Åpner og leser ganske tørt.

– Sånn. Det er uke 36, 1. – 6. september 2015, for to år og en måned siden:

Plastomslag loggbok.

Topp og lokk til kanel, krydderbøsse.

Maldon salt.

Babyleaf mix.

Ferdigskrelte og kokte rødbeter.

15 cm tanntråd.

Plastomslag perm.

Bladpersille.

Plastpose fra grønnsaksdisk.

3 Hennig Olsen Creme Sjokoladeis

Oppvaskmaskintablett (heter det ikke brikett?)

Go Tan Wok Noodles, 2 stykker.

Plastomslag fra 2 sigarettpakker.

Paprika.

Agurk.

2 lokk fra Naturell Yougurt.

Hvitløksstrømpe fra Toten Løkpakkeri

Kyllinglårfilet naturell, gul (?)

Chili fra Gartner

To ketchupflasker fra Idun.

Bam hvitløk

Arvid Nyquist Eco Mellanmørk kaffe

Synnøve Gulost i skiver.

To håndtak fra vindunk.

Ferdigpizza.

Beger hjertesalat.

Ett brett Paracet.

En pakke 80 % fiskekaker.

Ett brett Pinex.

Dopapir fra Firstprice.

Plastfolie, ett stykke.

Plastbeger til lammekoteletter.

Uke 37:

Brødpose.

Plastomslag handpuller, – hva er det for noe? Handpuller?

Seidel øl, sixpack

Plastfolie, litt.

Plastpose fra grønnsaksdisk

TRS Asia’s finest food: Black Pepper Whole

En liten bit plastfolie.

Morene Delikatessepoteter.

Brødpose

Sugerør

Lokk fra Mövenpick isboks

Samson Smoothie

Avocado

Haribo Top Star Godteri

Sigaretter

Sild

Kokefaste nypoteter

SOS-barnebymagasinet.

Oppvaskmaskintabletter (– eller heter det briketter?) to stykk.

Krydderlokk

Drops

Grønnkål

Upoppet popcorn

OLW original cheese doodles

Kork

Minnepinneinnpakning x 2

Lammekoteletter, plastbeger.

Bringebærboks.

Pasta, Fusilli Tricolore fra Coop.

Uke 38 og 39:

Dopapir

Knekkebrød ekstra grovt fra Coop

Seidel boksøl, sixpack

Plastfolie

Kaffe fra Matmesteren 500 gr. 100% Arabica

Kaffe fra Circel 250 gr.

Knekkebrød

Pizza

Fårikål, Folkets, 100 % norsk lammekjøtt

Sugerør

Always bind

Japp sjokolade, små x 3

Opvaskmaskintabletter x 2

Vaniljesauskork

Sigaretter x 2 (– ikke til meg, jeg bare sier det)

Drops

Bridgeblanding

Tannpirker

Økologisk hodekål fra GOEco

Smoothie Plastbeger

Brødpose

Plastbeger lettsaltet torsk

Fersk ferdig Tortelloni med ricotta og spinat

Fersk ferdig Tortelloni med milde oster

Plastpose grønnsaksdisk

Norwegia vellagret hvitost

Aspargesbønner fra Eldorado

Plast fra renseriet – en kjole

Fingers kjeks fra PALESTINA – gave fra Marius

Kvikk Lunsj, 1.

Uke 40 og 41:

.......................etc

Uke 42 og 43:

......................etc

– Uke 49 – 52, dette tror jeg dreier seg om fler enn én pose, for å si det sånn, det er advent og jul, fortsatt 2015:

– Uke 15, 16 og 17 og en halv i 2016, det vil si 11. april – 4. Mai:

Asan mild intimvask.

Bache Gabrielsen Fine Cognac 50 cl.

Spaghetti fra First Price.

Salat, Machemix (?) fra Elstøen Gartneri.

Potetgull, Kims, med salt.

Liten plastpose fra Life.

Plast fra renseri (rens av frakk)

Plastomslag fra Magnesium kosttilskudd.

Løs te fra English Breakfast.

Kaffe, mørk og kraftig fra Coop, to stykker.

Bridgeblanding, sjokolade og lakris fra Cloetta, to stykker (–!)

Plastomslag Fjell og Vidde, fra Den Norske Turistforening

Dopapir, pure and soft, fra Veltie (?)

Haribo, Top star mix, godteripose

Telys, soft style.

Tørkepapir fra Rimi.

Cheddar ost (– i lchester?)

Plastpose fra grønnsaksdisk, to stykker.

Plastfolie, fem biter.

Øl, Seidel 6 pack x ½ liter, tre stykker, ( – det blir 18 bokser. Han er glad i øl)

Vinetomatoes (?), Classico fra NEDERLAND

To lokk fra Sushi Take Away

Fersk bladpersille fra frukt.no

Roser fra Fairtrade

Plastinnpakning fra blomster i potte.

Pose fra Japo Sushi i Frognerveien.

Grov leverpostei fra Stryhn’s.

Plastomslag på do-børste fra Ikea.

Plastomslag til dusj-såpe-holder-dings fra Ikea.

Sørlandschips, Vaffel, med paprika og chili.

Cashewnøtter, saltet, fra Eldorado.

Kaffe, mild og rund, fra Coop

Magnesium kosttilskudd, plastboks fra Biolife.

Fersk og økologisk koriander fra Coop.

Scampi, Øfas, fra BANGLADESH

Aas fatøl, 6 pack ½ l.

Aas pilsner, 6 pack ½ l. (– han liker det)

Kaffelokk fra kaffebrenneriet

Hank fra vinkartong (vi liker det)

Gräddost fra Coop (SVERIGE?)

To pizza (? lettvint)

Kaffe fra Kjeldsberg

Spaghetti fra Sopps

Kaffe, Ali Orginal

Maarud potetgull med paprika

Valdresost fra Wangensten

Upoppet popcorn fra Eldorado

To Kvikk Lunsj

Pasta Fusilli fra Xtra.

Polly turmiks med nøtter og sjokolade

Plasten fra to sigarettpakker (ikke mine).

Jeg blar framover i boka, sier kanskje bare ukene jeg blar forbi.

Etterhvert begynner jeg å kommentere og fortelle mer og mer.

(Helt til slutt, eller tidligere)

Strekker ut bena

– 1 pakke nylonstrømper fra

– Som de pleier å si her på Chat Noir: ’Plastik må til i all god komik’

AKT 2 – STAND UP

EINAR spiller noe muntert.

Jeg begynner å skyve posene utover. Reiser meg. Jeg har et blått kostyme ala Michelin-mannen eller en slags blå astronaut, men bare på overkroppen. Bena er som i show og revy, – i nylonstrømper og høye hæler.

– Det er jo stand up.

Jeg går litt rundt. Gjør noen av ’moves’ene fra KOLLAPS?

– Vent vent vent!

Prøver å vise at teppet skal ned.

Teppe NED.

LYS: SPOT på teppet (som virrer litt?).

Jeg går inn i spoten og gjentar noen av ’moves’ene.

– Jeg har gått på standupkurs. Det kostet 2700 for to dager, inkludert hjemmelaget lunsj. Og da har jeg automatisk blitt medlem av Reis Deg Komiker og får opptre på en av deres scener, får gratis inngang til klubbkveldene på Josefine, Dattera til Hagen og STAND UP DELUXE FESTIVALEN. Dessuten får jeg nyhetsbrev, kurs, forum og jeg kan gå på Reis deg komiker Årsfest... !

(PUNCH):

– Men jeg er jo som dere ser performancekunstner, eller – plastklump.

(PUNCH):

– Så den medlemsfordelen som jeg virkelig kunne hatt bruk for er tilgang til bistand vedrørende økonomi, juridiske – og personlige..... spørsmål....

– I tillegg til tekstskriving, fremføring og .... – teknikk innafor mer .... – populære sjangre.

– Performancekunstnere står ofte alene på scenen ­– og lager levende bilder.

(står/ gjør noe performativt/ tar på meg selv)

Man er ofte helt naken (løfter på jakka?).

(PUNCH):

Men, som sagt, i det siste har jeg tenkt at det kan være lurt å prøve nå ut til et større publikum.

I standup er jeg helt fersk,

(PUNCH):

men jeg kan stå

(står / gjør litt grimaser etc.).

Så jeg er ganske god til å stå alene på scenen, på kanten av stupet, som kurslederen sa.

(står litt skrått framover)

(PUNCH):

– Rompe.

– Siv. Erna. Trine. (som et ekko i rommet)

– Hører dere? Det er ekko i rommet.

– Jeg kaster det fra meg, og det kommer tilbake, bare litt forandret.

– Prump.

– Prump. Prump. Trump(h). (som et ekko i rommet)

– Gerhardsen

– Død. Død. Død. (som et ekko i rommet)

– Karl Marx.

– Historien, historien, historien,

– Gjentas, ekko, ekko, ekko

– Først som tragedie, tragedie, tragedie

– Og så som farse, farse, farse.

– Eller standup, standup, standup, up, up, up.

– Ja! Vi lærte å bruke rommet (rommet, rommet, rommet)

– Og vi lærte å bruke oss selv. Og fortelle dypt private, pinlige, grusomme, tragiske, grove, uanstendige hemmelige detaljer og tanker, ting vi ALDRI ville fortalt i offentligheten, ikke under tortur engang.

– På slutten av kurset, når jeg skulle stå, foran de andre kursdeltagerne, tenkte jeg at jeg får gjøre det jeg pleier,

(PUNCH):

– så jeg tok av meg alle klærne, og sto der helt naken.

(PUNCH?):

– Heldigvis hadde kurslederen vist oss et eksempel på hvordan man kan forsvinne fra scenen uten at det blir lagt merke til (synker sammen og kryper ut).

LYS: Spoten prøver å følge, men vi ser bare rompa og beina.

Kommer inn igjen på scenen, foran teppet, og i spoten.

– God aften mine damer og .....herrer. Jeg håper dere har det bra. Ingen kvalme. Nei? Bra! Da vil jeg – igjen – vi tror på nye begynnelser – ønske dere hjertelig velkommen til forestilling her på Chat Noir i Oslo på oppsetningen PLAST-iiiK i kulissene til KOLLAPS I KULISSENE til MORD PÅ HAVERSHAM HERREGÅRD av amatørteatergruppen Skorpen Dramatiske Selskap (SDS). Jeg vil personlig ønske dere alle velkommen til det som er min debut her på Chat Noir. Jeg står for første gang på denne scenen. Det er min første oppsetning innenfor sjangeren stand up performance som katastrofe – teater. Vi er meget stolte av denne oppsetningen ettersom vi for første gang har fått til en samproduksjon med Chat Noir. Som dere vet er det vanskelig å finne rom som passer, og det har gått litt ut over produksjonen. Jeg har tidligere måttet spille i et skap... Men denne gangen nyter vi altså meget godt av at Chat Noir (fort: i samarbeid med Rikstteatret) er interessert i å dele suksessen med smalere uttrykk, som (fort: Skorpen Dramatiske Selskap) og oss i (lavt: PLAST- iiiK!!) I ren takknemlighet og glede valgte vi å kalle forestillingen KOLLAPS I KULISSENE TIL KOLLAPS I KULISSENE, men da ble det helt kollaps i billettene, så det måtte vi altså forandre.

– Men i alle fall, vi er veldig glade over den nye tittelen PLAST-iiiK, vi synes den treffer godt på mål, og for at Chat Noir velger å samarbeide med selvstendige teatertrupper, og for at man har valgt å satse på en ukjent teatertrupp, og ikke de samme gamle kjedelige – (enda mer tilgjort) vi har vært i Berlin, vunnet Heddaprisfolka...

– Så da vil jeg rette en stor personlig takk til mannen som har gjort dette mulig, nemlig sjefen for Chat Noir – Chat Noirs sjef. Jeg liker å tro at det ikke bare er fordi vi jobber til under skuespillertariffen, men at det er viktig at vi brenner for dette og har en glød som institusjonsteatrene mangler. At vi har et kall, et kall og en glød, et glødende kall.

MUSIKALSK INTERMEZZO

– Play it Einar.

Teppet OPP.

LYS: Spot på Einar og piano.

EINAR spiller og synger ei vise.

Jeg kommer inn (gjennom døra/ den hemmelige døra) og står i lyset ved siden av Einar og piano.

– Det var fint Einar. Det handler om blomster.

ORKER IKKE DET. EINAR ROSE.

– Nei, herregud, der mistet jeg stokken min.

Å, den som bare orket å ta den opp.

Men jeg orker ikke det.

Nei, det gjør jeg ikke.

Synger:

La den ligge der, gud så trøtt jeg er, tenk jeg orker nesten ikke lespe.

Jeg er mer enn trett, nesten helt retrett, det sku vær vidunderlig å gjespe.

Men jeg orker ikke det, nei, jeg orker ikke det, jeg orker det simpelten ikke.

Undrer på hva klokken er, jo jeg har visst klokken her, tenk jeg kan høre den tikke.

Jeg er nesten sikker på den er over tre, og den som bare kunne ta den opp og se.

Men jeg orker ikke det, nei, jeg orker ikke det, jeg orker det simpelten ikke.

– Åh, så trøtt som jeg er. Og sånn som vi rangla i går.

Synger:

Bevares hvor vi drakk, whisky og cognac, alle som var med fikk lov å drikke.

Ganske usjenert ble det arrangert verdenskonkurranse i å hikke.

Men jeg orket ikke det, nei, jeg orket ikke det, jeg orket det simpelten ikke.

Jeg sku sagt en komplimang til vertinnen da hun sang, men jeg orket det simpelten ikke.

Og husets direktør, han spisset sin munn, og han er riktig søt og morsom i grunn.

Men jeg orket ikke det, nei, jeg orket ikke det, jeg orket det simpelten ikke.

– Nei, men herregud, hva er det for slags liv jeg egentlig lever.

Synger:

I forgårs skulle jeg altså gifte meg. At det er et mas kan ingen nekte.

Prestemannen sa; du må svare ja, vil de ha den mannen her til ekte.

Men jeg orket ikke det, nei, jeg orket ikke det, jeg orket det simpelten ikke.

Først så skal jeg bli til to, og så skal jeg være tro, orker det simpelten ikke.

Så skal man viske ømme pussige navn. Så skal man hvile i den elskedes favn.

Nei, jeg orker ikke det, nei, jeg orker ikke det, jeg orker det simpelten ikke.

Flere viser.

Hazel spiller tamburin eller glass eller et eller annet?

Jeg spiller trompet?

– Jeg har skrevet et dikt.

– (You see, I’ve been feeling divided and blue, downcycled, reused and abused, my particles are fading away, and my dreams are all clouded in guilt at the dawn of a new day...I’m dying I’m dying I’m dying but my particles keep dividing.)

– Det er på engelsk.

(tullealvorligdiktmedreferanserogviktiginformasjon)

1. vers:

Plastic happened

and chemists said

We are not at the

mercy of Nature no more!

Kor/ alle: Things. Nature. Things.

A multipurpose material

Wonderfully flexible

It can go anywhere and be anything.

It’s the stuff of your dreams

Kor/ alle: Things. Nature. Things.

It meets all expectations

Gives jobs, and feeds the market

And therefore it is!:

Economic stability itself

Kor/ alle: Things. Nature. Things.

As we used to say

One plastic a day keeps the depression away

Or as William Haynes said in 1936

It’s protecting nature of course

:

’the use of chemical substitutes

releases land or natural material

for other more appropriate

or necessary use.’

Kor/ alle: My ass. My ass. My ass.

Ref.: Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

2. vers:

Plastic happens,

and happens

That is all we need to know

On earth.

Kor/ alle: Things. Nature. Things.

Roland Barthes said

We’re naturalizing

synthetic things

The unbearable

lightness of being

Kor/ alle: Plastic, plastic, plastic.

Are like a wonderful molecule

indefinetely changing.

Everchanging. Flexible.

Adaptable. Artificial.

Superficial. Convival.

Kor/ alle: Oil. Nature. Things.

But what what what about

The self deception

of petro capitalisme.

I’m so tired.

Kor/alle: What about it?

The cult of plasticity

as a chief value

is blindness

Plasticity is everywhere

Kor/ alle: Everywhere. Everywhere. Everywhere.

Ref.: Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

3. vers:

You don’t become completely different

from what you used to be

You just transform

Into something

With plasticity

Partly human

Partly plastic

And then you die

Kor/ alle: Die. Die. Die.

We don’t believe in future

Good life is in the past

And soon we’re at the end

Where only plastic take part

Ref.: Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

Oh Oh, I am living in a material world

And I am a material girl.

LYD: Uvær skrus opp til full styrke.

AKT 3 – KOLLAPS I KULISSENE/ UNDERGANG.

– (tilgjort) Men hør, – for et forferdelig uvær!

Jeg setter meg på sjeselongen.

LYS: Lyseffekter fra KOLLAPS.

LYD: Lydeffekter fra KOLLAPS blander seg med lyd av uvær.

Det snør (plast eller papirbiter). Hazel kaster inn på scenen (som i KOLLAPS).

Jeg legger meg ned på sjeselongen.

– (tilgjort) Men hva er det som foregår der ute? Jeg er så trett. Så veldig trett. Må jeg virkelig stå opp?

Jeg reiser meg. Legger noen poser på sjeselongen for å illustrere at det fortsatt ligger noen der. Går bak kulissen og banker på døra. Prøver å åpne døra.

– (tilgjort stemme) Hallo Hallo? Her kommer jeg.

– (tilgjort stemme) Døra er umulig å åpne. Jeg lar seg ikke åpne. Hallo! Jeg skulle gjerne sagt at...

Går rundt kulissen og ut i stua til sjeselongen.

– (tilgjort stemme) Men hva er dette? Hva er det jeg ser? Jeg tar pulsen.

– (tilgjort stemme) Fordømt. Pokker. Det er for sent. Det er ikke tegn til liv.

LYS: Går i rødt.

LYD: Dramatisk musikkmoment (ta ta ta taaa).

LYS: tilbake til utgangspunktet.

– (tilgjort) Hva mener du, er det ikke liv? Gode Gud!

– (tilgjort) Hvordan kunne det skje?

LYS: Går i rødt.

LYD: Dramatisk musikkmoment (ta ta ta taaa).

LYS: tilbake til utgangspunktet.

(tilgjort stemme/ etterligner)

– Dødt! Jeg kan ikke tro det!

– Det skjedde så fort. Så hurtig.

– Det var en snikende død. En snikende langsom snikende død.

– Nei, det skjedde så hurtig, så hurtig!

– Eller var det selvmord? Det skjedde av selv? Det var ingen som gjorde det?

– Nei! Umulig!

– Men det gir jo ingen mening. Det kan ikke være over. For alltid.

– Det kan ikke gjøres om?

– Kan det ikke omgjøres?

– Skal jeg ringe myndighetene sir?

– Myndighetene? Nå? På dette tidspunkt?

– Det vil ta dem dagevis å komme seg hit, i dette forferdelige uværet, denne stormen.

– For sent. For sent.

LYD: Sterk lyd av UVÆR/ ORKAN/ JORDSKJELV.

Papirbiter blåser inn på scenen.

– (tilgjort) Jeg ringer.

– (tilgjort) God aften. Kan De endelig gjøre noget. Det er ikke liv! Nei nei, jeg mener, det handler om liv og død!

LYS: Går i rødt.

LYD: Dramatisk musikkmoment (ta ta ta taaa).

LYS: tilbake til utgangspunktet.

Snakker inn i taletrakten (uten å røre den).

– (tilgjort) Dette er fra salongen. Det har skjedd noe forferdelig! Noe veldig veldig dumt. Noe vi ikke tenkte på. Noe utenkelig!

LYS: Går i rødt.

LYD: Dramatisk musikkmoment (ta ta ta taaa).

LYS: Bordlamper blinker.

LYS: tilbake til utgangspunktet.

– (tilgjort) Å, det er forderdelig. Men hva gjør vi? Gode Gud for en forferdelig storm. Hva er det som foregår der ute?

LYD: Sterk lyd av uvær.

Åpner gardinene fra innsiden. Det snør ’voldsomt’.

– (tilgjort) Kommer vi noensinne levende fra dette?

Går rundt på baksiden av kulissene. Prøver å åpne døra.

– Hallo, hallo. Hører dere meg? Kan dere høre meg?

Døra sitter fortsatt fast. River opp gardinen fra utsiden i stedet.

– (tilgjort) Jeg kan ikke tro det jeg ser! Åh. Åh.

(Døra går brått opp. Utenfor står HAZEL (med fangstredskap/ eller med armene fulle av plast/ eller med en helfigur i plast?) som har forsøkt å åpne den.?)

Jeg står fortsatt i vinduet.

– Å nei. Jeg er så fortvilet. Jeg trenger enn oppstiver. Har vi ikke champagne i globusen?

Går opp i overetasjen.

– Noen har drukket hele flasken, sir! Det er ikke en dråpe igjen!

LYS: Går i rødt.

LYD: Dramatisk musikkmoment (ta ta ta taaa).

LYD & LYS: Henger seg opp.

LYS: Bordlamper blinker.

LYS: tilbake til utgangspunktet, UTENOM bordlamper, som fortsetter å blinke.

– Nei, her er det visst en til.

– Å Gud, jeg trenger en drink.

– Hva skal vi gjøre?

– Vi tar en drink.

Lager drikkelyder, later som jeg drikker.

– For sent! For sent! Det er vanvidd! Hvordan kunne det skje?

– Vi var blinde. Blinde. Gi meg en drink.

– Jeg er sjokkert. Jeg er på besvimelsens rand. Jeg er tommelomsk.

– Gi meg en drink til. Å, jeg er så trett.

Drikker. Ser ned på døra som åpner seg langsomt.

LYD: Noen slags gulpelyder (som kokt plast/ tjukk saus).

– Men hva er det som kommer inn gjennom døra??!!

LYS: AV

LYD: AV

SLUTT.