Vi er servitører på Universitet- og høgskolerådets årsmøte.

Framført sammen med de andre servitørene for 65 stykker fra Universitets- og høgskolerådet på deres årlige representantskapsmøte- og seminar mens de drikker en øl på Café Magenta, tidligere Slaveriet i Gamlebyen i Fredrikstad 28/5/2019.

(Vi er kledd i svart skjorte, bukse og forkle. To av oss står utenfor i sola og tar imot dem.)

Velkommen. Velkommen.

(De hilser høflig. Etterpå går vi inn og serverer øl ved baren, før fire av oss går ut med hver vår drink på brett. Jeg slår på glass. Det er god stemning.)

Hallo, unnskyld, kan vi få oppmerksomheten en liten stund.

(Jeg snakker med lett Østfolds dialekt, og spiller på glassene som henger i baren. Det klinger surt. Folk smiler. De andre stiller seg i en halvsirkel i motsatt hjørne av caféen, som er liten med hvite murvegger, og med bord og stoler av tre. Jeg kommer etter med det nye drinke-kartet. Det er trangt, og et bord med fire havner bak oss.)

Velkommen. Vi som jobber her på Café Magenta har lyst til å informere dere om det nye drinke-kartet, eller de nye drinkene som vi faktisk har laga for denne anledningen, – for dere fra universitets- og høyskolerådet, og kunnskapsdepartementet, med ingredienser som vi tror er bra for alle, men spesielt for dere, som har ansvar for dannelsen av folket.

Vi vet at dere bare drikker øl nå, – det er faktisk Borg da, som har stolte lokale aner. (En mann sier at Borg er fra Sarpsborg) Jo, men Fredrikstad Bryggeri ble jo slått sammen med Borg i sin tid. Det er godt øl da!

Men altså, vi har for anledningen laget noen nye drinker, som dere ser på brettene her.

(Jeg peker og kremter høytidelig) Vi tenkte at dere kanskje ville eller til og med burde drikke litt mer etterpå, for da kan det hende at dere bestemmer eller tenker om saker og ting på en fin og avslappa måte, – og kanskje ikke så veldig sånn penge- og resultatorientert, ikke så veldig sånn New Public Management, som er vanlig nå for tida. (De ler)

(Sola skinner inn gjennom vinduene. På øl og folk og drinker og oss som jobber der. Jeg snur meg og prøver å inkludere de som sitter bak oss. Peker på drinkene.)

Men som guiden deres Alexander, – var det Alexander dere hadde? (Flere svarer at de ikke husker hva han het.)

Men dere må da huske hva guiden dere nettopp har hatt heter? (Vi himler med øya.)

Men uansett, som vedkommende guide sikkert har prata mye om, så har vi i Fredrikstad og Gamlebyen massevis av stolt og sentral historie. Som for eksempel den svenske signeringa av Mossekonvensjonen der svenskene godtok Norges selvstendighet og Grunnlovens legitimitet. Det var her i Gamlebyen. (Åj, sier noen)

Ja, ikke sant. Og dere vet vel hvordan Grunnloven ble til? Hvor mye de drakk da? Veldig mye, og så ble det bra og demokratiske lover, og nå er det jo dere som har ansvar for dannelsen av folket.

Kanskje Alexander har sagt det før, men uansett, – det er ikke dumt med gjentagelser, det vet jo dere i skolen, og historie er helt sentralt for å forstå samtida, så vi sier det likevel. At dette huset først var ei vaktstue, og så var det fengsel, eller rett og slett et slaveri, fordi de som satt her måtte jobbe gratis – litt sånn som det er for mange fortsatt, i flere såkalt demokratiske land som USA for eksempel, siden det nå for tida er et demokratisk underskudd (de ler og mumler noe spørrende). Ja det er sant det, så den saken tenkte vi at dere kunne drikke og prate litt om (de ler igjen), for det er jo dere som har ansvar for dannelsen av folket.

Og apropos drikking og demokrati så var det mange haugianere som var med på å lage grunnloven, og Hans Nielsen Hauge, dere kjenner jo han, han satt her i slaveriet fra 1813, fordi det var forbudt for vanlige folk å snakke om Gud til forsamlinger uten prestens tillatelse (en skolemann sier legfolk). Ja, det er det det heter, men apropos ytringsfrihet, vi kan si at det han preika om handla om noe som ikke akkurat er mindre viktig nå, nemlig nøkternhet.

Så satt de der da på Eidsvoll i 1814 og spiste og drakk, og lagde nye lover, som gjorde at han Hans Nielsen Hauge slapp ut etterhvert. Og bra var det fordi de måtte sette’n på enerom fordi han preka så fælt, i lange monologer (de ler). Vi her på Magenta syns dialog er mye bedre, og gjerne i en litt sånn avslappa stemning med mye toleranse, og aller helst med kunst rundt. Fordi kunst er tvetydig og bra for utvikling av toleranse. Og vi tenker som sagt at det er bra å være avslappa og tolerant når viktige ting skal avgjøres. Ja, og dere har jo ansvaret for dannelsen av folket.

For å komme tilbake til drinkene. Vi her på Café Magenta tenkte at etter middag kunne det hende at dere rusla over fra kjøleskapet, for det pleide å være kjøleskapet i Gamlebyen det som kalles Grunnmurede nå, der hvor dere skal ha festmiddag. Vi tenkte at etterpå, at dere kanskje kunne rusle tilbake hit (de ler), for å drikke disse nye drinkene, som vi altså har laga for anledningen. Det er stas da, å være litt sammen, og tulle og spøke og le og sånn, helt avslappa. Altså etter at dere har spist middagen, som er hvit asparges til forrett ... Nei, unnskyld, det er ikke jeg som skal si hva menyen er, det skal jo Lene gjøre, hun står der (peker).

Så, – drinkene.

(Finner fram ei lommelykt og lyser på den første. Publikum ler og lager imponerte lyder.)

(hvisker til medservitør) Nå må du smile litt da og liksom løfte brettet med glasset, sånn ja.

Den første spesial-lagede drinken heter SLAVERIET (peker på den fra alle kanter med lommelykta). I denne drinken er hovedingredienser arbeid for lønn, likhet og dannelse, i tillegg til toleranse og kunst.

Den neste drinken (peker med lommelykta) har vi kalt HANS NIELSEN HAUGE. Her er hovedingrediensene besjeling, eller det som i moderne filosofi heter objekt orientert ontologi (de ler litt overrasket), som i religion gjerne kalles mystikk eller rett og slett Gud, eller natur, eller det vi kan kalle et verdenssyn som ikke er etnosentrisk (mer latter), det vil si som ikke setter mennesket alene i sentrum. Denne drinken er ren og skjær fylt til randen av nestekjærlighet til alt, og til Kants Das Ding an Sich (mye latter), virkeligheten som den er i seg selv, uavhengig nytteverdi eller av menneskets forståelse av den, fordi vi her på Café Magenta liker naturen som den er. Så den siste viktige ingrediensen er nøkternhet, og selvsagt toleranse og kunst.

(lyser med lommelykta) Den tredje drinken vi har laga for anledningen heter RENESSANSEN. Og det er fordi Fredrikstad er Norges første renessanse by, men også fordi renessanse som kjent betyr gjenfødelse, og det trenger vi jo. Oppi denne drinken er det veldig mye eksperiment, kunst, filosofi, og toleranse så klart, men vi har tatt ut det etnosentriske (de ler).

Denne drinken (lyser med lommelykta) heter – ERASMUS MONTANUS (!) (latter). Det må alltid være litt Ludvig Holberg (noen svarer bekreftende). Og oppi denne drinken er det kunst, narraktighet, og som sagt den fantastiske lekne kritiske komedien. Pluss tvetydighet, det norske språket, toleranse og en dæsj unytte, det vil si det motsatte av instrumentalitet (humring).

Og (lyser med lommelykta), – den siste drinken har vi kalt SKOLEPOLITIKKEN (de ler), og oppi den er det egentlig litt av alt (de ler mer), men mest demokrati, som vi har hørt at dere sliter med, – og en stor dæsj kunst.

(Lyser med lommelykta på alle drinkene etter tur. Vi smiler og løfter brettene.)

Ja, kjære gjester, dette er drinkene vi har mikset spesielt for dere, som har ansvar for dannelsen av folket. Vær så god, vil dere smake? (og det vil de)

(PS. Vi glemte å ta bilder, for vi var så opptatt med å jobbe, men jeg tok bilder av to drinker som ikke var drukket opp etterpå, og Lene tok bilder av tavla.)