Teatralt innlegg om sentrum og periferi.

På Scenekunnskaps møte om Scenografiske mulighetsrom. Dælenenggata; lokale for scenekunst 24/4/2012.

En KROK er en bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på osv.

Dessuten kan man bite på kroken, tidlig krøkes for å bli en god krok, spenne krok, bli trengt opp i en krok, eller være en krok. Velkjente tilstander med andre ord.

En krok betegnes også som et bortgjemt eller utilgjengelig sted, også kalt en avkrok,

– litt som Dælenenggata. Som er en avkrok av en slags institusjon, og egentlig bare et prosjekt som har fått et sted å være. Prosjektkravet for den frie scenekunsten går paralelt med en politisk sterk vilje til at kunsten skal ordnes, institusjonalieres og profesjonaliseres, og Dælenenggata prøver vel på sett og vis å herme sånn for autoritetens skyld siden dette serser ut til å bli et stadig viktigere kriterie også for publikum og utøvere. Et grådig boligmarked og et politisk ikke-eksisterende fokus på produksjons – og visningslokaler for kunst gjør at de fleste av oss blir trengt opp i en svart krok eller blir en krok på institusjonen.

Og nå er det kroken på døra for denne avkroken.

Men jeg vil si det har vært en viktig krok i scenekunstlandskapet, og at kunsten trenger slike kunstneriske periferier der ting kan gro vilt og fritt.

Har alle fått krok? Dokumentasjon. (Tar bilde)