With cow, fiddle, farmer, technician, curator and artist, Galleri F 15.

Performance til åpningen av Skiptvetutstillingen, Galleri F 15, Jeløya 21/10/2017.

Arrangør: Punkt Ø, Skiptvet Bondelag og Landbruksspørsmål (Søssa Jørgensen/ Geir Tore Holm).

Med Alf Håvar Bro og Markus Stabel.

(Går ut i rommet der Kua og Fela står. Tar på meg kubørsten)

God dag. Jeg heter Ingvild Holm. Det er jeg som er kunstneren. Dette er Markus Stabel som er tekniker her på F 15, og dette er Alf Håvar Bro, som er økologisk melkebonde. Dere må unnskylde, men den performancen som skulle være her nå den er på en måte avlyst. Vi er ikke helt ferdige, så vi må jobbe litt. Jeg må få på meg denne klø børsten, fordi ’med en kløbørste i nærheten kan du klø deg trygt og effektivt uten å skubbe deg mot skarpe, farlige gjenstander, og regelmessig bruk stimulerer blodsirkulasjonen, bedrer helsen og øker produksjonen’. Den trenger vi. Det er opplagt.

Men som sagt, vi har et par ting som må ordnes. Fiolinen er ikke så fin som den burde være, så den skal jeg stelle litt med.

(Finner fram klut og pussemiddel og begynner å pusse)

Og kua er jo umerka. Det kan den ikke være. Det er her Alf Håvar og Markus kommer inn. Kua må merkes i begge ører med Alf Håvars merker, som han står klar med. Markus skal borre hull, og er som dere ser klar med boremaskin. Markus er veldig flink, så det går sikkert bra med ørene. De detter nok ikke av. Alf Håvar kan merke kyr. Han gjør det hele tiden.

Ja, det er vel bare til å sette i gang? Folk står her fortsatt, så dere kan kanskje gjøre det litt performativt?

(Venter litt)

Nei da, bare gjør det.

(Markus og Alf Håvar borrer og merker kua. Småprat mens de borrer og jeg pusser.)

– Hva betyr egentlig de merkene Alf Håvar?

– Hvorfor setter du merker i begge ørene?

– Går det greit eller Markus, har du rett bor?

– Er det hardt ja? Åj!

– Kan du si noe om kuas personlighet ut i fra hvordan den ser ut? Om den er glad og trives?

– Kan du se på ei melkeku om den kommer til å produsere mye melk?

(Alf Håvar svarer på alt. Vi er ferdige)

Okay. Da har kua blitt melkeku. Da er vi ferdige her og er klare til nye oppgaver, eller står til deres disposisjon som det heter. Så det er bare til å komme og klø seg. Det lønner seg. Klø og bli klødd, eller ’To be or not to be’.

Forresten; apropos dramatikk. Jeg har lagd en liten dialog, som tilfeldigvis er skrevet for en melkebonde, en tekniker og en kunstner, og det er jo en helt unik anledning... Alf Håvar og Markus?

(Alf Håvar og Markus er overrasket, men stiller opp og får hvert sitt A4-ark)

Dere trenger ikke si det i liten skrift.

DRAMATIKK ALA IBSEN

INGVILD: Men dagens krav er arbeid, ikke sang.

(Kjærlighedens komedie (1862), Styver i 3. akt.)

ALF HÅVAR: Jeg har en sånn umåtelig lyst til å si: død og pine.

(Et dukkehjem (1879), Nora i 1. akt.)

MARKUS: Å, sludder; blodet er aldri så tynt, en kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt.

(Peer Gynt (1867), Den gråkledde i 5. handling.)

ALF HÅVAR: En skål for blomsten, der den dufter smukt, foruten tanke på å vorde frukt!

(Kjærlighedens komedie (1862), Lind i 1. akt.)

INGVILD: Det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri.

(Samfundets støtter (1877), Konsul Bernick i 2. akt.)

MARKUS: Kjære, la oss ikke komme inn på følelser og slikt noe.

(John Gabriel Borkman (1896), Borkman i 2. akt.)

INGVILD: Mitt rike, - mitt halve rike for en hest!

(Peer Gynt (1867), Peer i 4. handling.)

ALF HÅVAR: Håpet er skjørt som markens blomster.

(Gildet på Solhaug (1856), Gudmund i 1. akt.)

INGVILD: Ti minnes skal du at i kunstens rike, det er den ene formen som har rang;
hvis du vil dømme skaldens tonestige, så hør hvorledes, ikke hva han sang.

(Fra diktsyklusen I Billedgalleriet i Dresden 1852.)

MARKUS: De må ikke tro om meg at jeg ubetinget fordømmer kunstnerstanden. Jeg antar der er mange som kan bevare sitt indre menneske ufordervet i den stand også.

(Gengangere (1881), Pastor Manders i 1. akt.)

ALF HÅVAR: Det er I kvinner som er samfunnets støtter.

(Samfundets støtter (1877), Konsul Bernick i 4. akt.)

INGVILD: Jeg sitter her og lever, beruset i nuet intet mer jeg krever.

(Kjærlighedens komedie (1862), Lind i 1. akt.)

MARKUS: Der slapp det ut av ham til sist; han var en tråkig moralist.

(Peer Gynt (1867), Peer i 5. handling.)

ALF HÅVAR: En musikers kår er, som De vet, i regelen ikke de beste.

(De unges forbund (1869), Kammerherren i 2. akt.)

INGVILD: Jeg fikk sorgens gave, og så var jeg skald.

(Kongs-emnerne (1863), Jatgejr i 4. akt.)

ALF HÅVAR: Mor, gi meg solen.

(Gengangere (1881), Osvald i 3. akt.)

(Vi bukker. Applaus. Publikum kommer og blir klødd.)